Tidligere utstilling
Come Out!
24. mai – 13. desember 2020
For første gang vises et større utvalg verk fra Christen Sveaas’ private kunstsamling i et norsk museum. Utstillingen Come Out! kan oppleves i The Twist gjennom hele sesongen 2020. Fra 17. oktober til 13. desember er det kun åpent i helgene fra klokken 11 - 16.
Siden 1980-tallet har Sveaas vært en engasjert samler av både norsk og internasjonal kunst, og samlingen rommer i dag mer enn 1700 verk.
Med utgangspunkt i den unike situasjonen verden nå befinner seg i, er «Come Out!» en utstilling med stor spennvidde: et positivt ladet frieri til publikum om å ta tilbake det offentlige og kulturelle rom. Utstillingen tar tydelige standpunkt, og åpner for refleksjon rundt hvilket samfunn vi er en del av, og til hvilken pris.
Kurator William Flatmo
Kurator William Flatmo om utstillingen:
En kontinuerlig strøm av musikk pumper ut i rommet mens titusenvis av mennesker beveger seg taktfast til rytmene. Samspillet mellom folkemengden og musikken er energisk og dynamisk der den ene elektronika-låten glir sømløst inn i den neste. Dag blir til kveld, natt blir til morgen. Det er vår i luften og de euforiske festivaldeltakerne vender hjemover med vissheten om at det er et år til neste gang de møtes igjen. Året er 2019 og stedet Mayday, Dortmund, Tyskland.
Våren 2020 er mye snudd på hodet og årets utgave av den legendariske rave-festivalen avlyst. Tilbake er mobilbildene og de gode minnene, iblandet en gryende usikkerhet om når man neste gang vil kunne oppleve uhemmet utfoldelse i samspill med horder av likesinnede. I perioden mellom 1997 og 2006 foreviget den tyske fotografen Andreas Gursky Mayday-festivalens glansdager med sine monumentale og digitalt konstruerte fotografier. Mayday IV (2000) er ett av 35 verk utlånt fra Christen Sveaas’ samling, som alle tematiserer kunstens rolle i den unike situasjonen verden nå befinner seg. Som kunstnerisk høydepunkt gjennom en årrekke på Restaurant Bagatelle oppnådde verket kultstatus i Norge, ble bakteppe for verdensledende gastronomi og sosialt samvær, og demonstrerte kunstens evne til å begeistre og berøre.
Kunstneren hentet inspirasjon fra det samfunnet han var del av, for med kunstnerisk blikk å gjenskape en følelse og stemning. Ved å elevere festivalen fra populærkultur til kunst, udødeliggjorde han også øyeblikket. Nye lag oppstår idet betrakteren påfører egne erfaringer og tanker som dermed aktiverer kunstverket. Veien fra idé via skapelse til møtet med publikum illustrerer den kontinuerlige utvekslingen som pågår mellom livet og kunsten, hvordan livet gir inspirasjon til kunsten og vice versa, som et uendelig rave som aldri tar slutt.
Forholdet mellom kunsten og livet er et viktig tema for utstillingen, akkurat som kunsten har spilt og spiller en sentral rolle i Christen Sveaas’ liv. Gjennom mer enn 30 år har han latt seg begeistre, utfordre og bevege av kunst fra egen samtid. Verkene som vises i utstillingen er representative for spennvidden og variasjonen i samlingen, fra det urovekkende og provoserende, til det skjøre og nære. At samlingen stadig videreutvikles speiler nysgjerrigheten og åpenheten som fortsatt preger samleren og samlingen.
Kunsten har historisk sett hatt en mer illustrerende, fortellende og utdannende rolle. Den var gjenstand for sosial og politisk posisjonering, og et effektivt verktøy som religiøs propaganda hvor betrakteren ble redusert til en passiv og måpende tilskuer. Dagens kunst er i hovedsak frikoblet fra politisk makt og åndelige ledere, og opererer på egne premisser. Dette er symptomatisk med utvalget som her presenteres, og heller enn stum beundring fordrer verkene nysgjerrighet og interaksjon.
Glenn Ligons Come Out #13 (2015), som også er utstillingens tittelverk, er ved første øyekast en monokrom, mørk flate. Som med Mayday IV, tar Come Out #13 utgangspunkt i musikkens univers der den gjennom repetisjon, overlapping, og gradvise overganger mellom lys og mørke formidler et pulserende lydbilde. Det mystiske verket skildrer historien om The Harlem Six (1964), en gruppe afroamerikanske ungdommer som ble uskyldig dømt for drap. Gjennom å på nytt belyse historien, minner Ligon oss om at diskriminering av den afro-amerikanske befolkningen fortsatt er en høyaktuell problemstilling. Samtidig refererer verket også til kunstnerens egen kamp for frihet. Etter måneder hvor verdenssamfunnet har befunnet seg i alarmberedskap og likevel en bedøvet tilstand, oppfordrer verket til handling og minner om grunnleggende verdier som er verdt å kjempe for.
I påvente av neste fest og en ny normalitet, er kunsten et dynamisk og mangefasettert rom der man kan søke inspirasjon og nye impulser. En rekke av kunstnerne i utstillingen demonstrerer handlingskraft og stort engasjement. Med den afroamerikanske kunstneren Theaster Gates’ Migration Rickshaw for Sleeping, Building and Playing (2013) går kunstneren et ytterligere steg i å demonstrere vekselbruket mellom livet og kunsten. I 2013 revitaliserte Gates det forlatte Huguenot House i Kassel i Tyskland og skapte det om til en arena for kreativitet, musikk og sosialt fellesskap. Prosjektet var dels performancekunst, dels land art. I kunsten som kom ut av huset lever prosjektet videre i form av skulpturelle objekter.
Imidlertid er det Gates’ Rebuild Foundation, i et av Chicagos segregerte og fattige områder, som er hjørnestenen i hans kunstneriske oeuvre. Chicago-prosjektet forener kunst, kulturell utvikling og sosialboliger, og finansieres av Gates gjennom salg av kunst. Dermed blir kunsten del av hans entreprenørskap og sosiale aktivisme. Slik beveger ikke kunstverket først og fremst gjennom dets estetiske kvaliteter, men utfordrer og oppfordrer publikum til å reflektere over individets evne til endring, fellesskap og solidaritet.
Gjennom kriser blir man tvunget til å revurdere egne verdier og prioriteringer. Også kunsten har fått ny næring i isolasjon, krig og krisetid. Den siste tiden har utløst nye sider ved kunstverden der den gjennom sosiale og digitale plattformer tilgjengeliggjøres mer enn noensinne. De beste kunstverkene transenderer kulturelle, sosiale og digitale barrierer, og snakker til alle. Ved å henvende seg til menneskene på et grunnleggende nivå, blir kunsten en tilgjengelig og universell kilde til innsikt i hvordan vi kan leve selv, i harmoni med andre mennesker og med respekt for deres liv. Det gir grunn til optimisme for tiden som følger.
Utstillingen er kuratert av William Flatmo, Direktør for Christen Sveaas Kunstsamling med bistand av Kate Smith, kurator Kistefos Museum og Anja Grøner Krogstad, ass. dir Christen Sveaas Kunstsamling.
Utstillingsproduksjon ved Martin Hegglund, Driftsleder Kistefos Museum.
Grafisk Design ved Supple Studio Ltd.
Kunstnere i utstillingen: Marina Abramović, Korakrit Arunanondchai, Sverre Bjertnæs, Ross Bleckner, Taner Ceylan, Dexter Dalwood, Theaster Gates, Isa Genzken, Douglas Gordon, Andreas Gursky, The Bruce High Quality Foundation, Ilya Kabakov, Anish Kapoor, Martin Kippenberger, David LaChapelle, Glenn Ligon, Robert Longo, Ibrahim Mahama, Vik Muniz, Albert Oehlen, Jack Pierson, Pedro Reyes, Neo Rauch, Robin Rhode, Thomas Ruff, Wolfgang Tillmans, Mette Tronvoll, Kelley Walker, Lawrence Weiner, James White, Johannes Wohnseifer.
Kistefos ønsker å rette en stor takk til sin hovedsponsor Kistefos AS. I tillegg takker vi SpareBankstiftelsen Jevnaker, Lunner, Nittedal for økonomisk bidrag til utstilling.