“Skulptur I, 2022”
av Tone Vigeland
Skulptur I, 2022
- Avduket 2022
- Material(er) Rustfritt børstet stål og svart-patinert bronse
- Dimensjoner Lengde 570, høyde 210, bredde 200.
- Kunstner Tone Vigeland
Tone Vigeland (f.1939) har siden slutten av 1950-tallet vært en markant skikkelse i norsk kunst, og med sin smykkekunst har hun stått i fremste rekke blant norske kunsthåndverkere. Få har som henne erobret sitt eget land så vel som den internasjonale arena gjennom representasjon i museer og samlinger, prestisjetunge utstillinger, utmerkelser og priser.
I SKULPTUR I, 2022 laget for skulpturparken på Kistefos har Tone Vigeland tatt skrittet videre og formet sin til nå kanskje beste og viktigste skulptur. Det er et arbeid som fremstår rent og klart, som favner omgivelsene og som på et vis også fører trådene tilbake til smykkene. Abstrakt i formspråket fremstår Skulptur I, 2022 nærmest som et forvridd smykke der den forandrer uttrykk etter hvert som man beveger seg rundt den.
Kontrasten mellom stabilitet og flyktighet som har vært et gjennomgående tema i Tone Vigelands skulpturarbeider har her funnet sin form. Det er et dynamisk spill i spenningsforholdet som oppstår mellom de to materialene verket er bygget opp av, stål og bronse, det ene lett og det andre tungt. Deler av den smekre stålstrengen omsluttes av en hylse i bronse samtidig som det er denne lettere strengen som bærer den tyngre bronsen. Vi inviteres til å ta del i dette spillet om vi vandrer rundt skulpturen som hele tiden endrer seg og er i bevegelse. Arbeidet gir assosiasjoner til uendelighetstegnet slik vi kjenner det, men er samtidig dynamisk og skiftende i formen, i materialbehandlingen og i kontrasten og dialogen som fremstår gjennom verkets materialer.
Skulpturen har en egen indre dynamikk i samspill med rommet den omslutter, samtidig som den åpner for en spennende dialog med landskapet der den er plassert og som den omgis av.
Tone Vigeland har beriket skulpturparken med et arbeid som er både vakkert, enkelt og komplekst på samme tid. En form som i samspillet med betrakteren er i kontinuerlig bevegelse.
Tekst av Karin Hellandsjø