Lynda Benglis
Portrett Lynda Benglis. Foto: Sebastian Kim
Lynda Benglis gjorde seg bemerket allerede på slutten av 60-tallet i New York, med en serie banebrytende verk i flytende lateks og PVC-skum. Kunsten relaterte stilmessig mer til abstrakt ekspresjonisme enn minimalisme og prosesskunst. Benglis var en kraftfull og innovativ stemme i et ellers mannsdominert amerikansk kunstnermiljø.
De tidlige verkene tok form som organiske masser utført flatt på gulv som utflytende malerier, eller formet opp mot vegg som biomorfe skulpturelle former. Benglis utfordret med disse verkene grensen mellom maleri og skulptur, og rettet fokuset mot materialitet, overflate, masse og form.
Benglis viderefører senere disse idéene i bronse og andre metaller. Muligens forsterkes hennes særegne utrykk gjennom den radikale transformasjonen materialet gjennomgår; mykt blir hardt, hardt oppleves mykt, og gester og bevegelser fryses. Gjennom tvetydighet i form oppstår et kunstnerisk rom hvor abstraksjon får innhold. Formene blir meningsbærende utover materialets iboende egenskaper, og oppleves som metaforiske former. Det er i dette spenningsfylte rommet skulpturen på Kistefos oppstår.
