Kader Attia
Kader Attia. Foto: Nicole Tanzini di Bella.
Kader Attia (f. 1970, Frankrike) vokste opp i Paris og Algerie. Han bor og arbeider i dag i Berlin og Paris. Før studiene ved École Supérieure des Arts Appliqués Duperré og École Nationale Supérieure des Arts Décoratifs i Paris, og ved Escola Massana, Centre d’Art i Disseny i Barcelona, tilbrakte han flere år i Kongo og Sør-Amerika.
Det å erfare disse ulike kulturene og deres historier, som gjennom århundrene har vært kjennetegnet av rike handelstradisjoner, kolonialisme og multietniske samfunn, bidro sterkt til Kader Attias interkulturelle og tverrfaglige tilnærming til forskning. I en årrekke har han utforsket hvilke perspektiver samfunn har på sin egen historie, særlig når det gjelder erfaringer av å bli frarøvet ressurser, undertrykket og rammet av vold og tap, og hvordan dette påvirker utviklingen til så vel nasjoner som individer – der hver av dem er knyttet til det kollektive minnet.
Den sosiokulturelle forskningen har ledet Kader Attia til begrepet reparasjon (Repair), et konsept han har utviklet og utforsket filosofisk i sine tekster og symbolsk i sitt verk som billedkunstner. Med prinsippet om reparasjon som en konstant tilstedeværende faktor i naturen – og dermed også i menneskeheten – kan ethvert system, enhver sosial institusjon eller kulturtradisjon anses som en evig prosess av reparasjon, tett knyttet til tap og krenkelser, rekonvalesens og reappropriering. Reparasjon strekker seg langt forbi subjektet og forbinder individet med kjønn, filosofi, vitenskap og arkitektur, og involverer også enkeltmennesket i evolusjonære prosesser i natur, kultur, myter og historie.
I 2016 grunnla Kader Attia La Colonie i Paris som en arena for å utveksle tanker, og som en agora for å ha livlige diskusjoner. Med vekt på avkolonisering ikke bare av folkeslag, men også av kunnskap, holdninger og praksiser, forsøker La Colonie – gjennom en tverrkulturell, tverrfaglig tilnærming på tvers av generasjoner – å oppheve dagens snevre inndeling og båssetting av kunnskap i ulike kategorier. Drevet av det presserende behovet for sosiale og kulturelle reparasjons- og erstatningsprosesser, går La Colonie inn for å gjenforene det som har blitt spredt for alle vinder eller drevet fra hverandre.
Soloutstillinger av Attias arbeid inkluderer Descente au Paradis, MOCO, Montpellier (2024); Kader Attia, J’Accuse, Berlinische Galerie, Berlin (2024); On Silence, Mathaf, Doha (2021); Fragments of Repair, BAK – basis voor actuele kunst, Utrecht, Nederland (2021); The Valley of Dreams, Regen Projects, Los Angeles (2020); Remembering the Future, Kunsthaus Zürich (2020); Irreparáveis Reparos, Sesc Pompeia São Paulo (2020); The Museum of Emotion, Hayward Gallery, London (2019); Sacrifice and Harmony, Museum für Moderne Kunst, Frankfurt am Main (2016); The Injuries Are Here, Musée Cantonal des Beaux Arts, Lausanne (2015); Culture, Another Nature Repaired, Middelheim Museum, Antwerpen (2014); Contre Nature, Beirut Art Center (2014); Continuum of Repair: The Light of Jacob’s Ladder, Whitechapel Gallery, London (2013); Repair. 5 Acts, KW Institute for Contemporary Art, Berlin (2013) og Construire, Déconstruire, Reconstruire: Le Corps Utopique, Musée d’Art Moderne de la Ville de Paris (2012). Arbeidet hans har også blitt vist i gruppeutstillinger på Kunstmuseum Wolfsburg, Tyskland (2021); Guggenheim Bilbao, Spania (2021); 13th Gwangju Biennial (2020); Shanghai Ming Contemporary Art Museum (2020); , Institute for Contemporary Art, Boston (2019); Kunstmuseum Bonn (2019); The Met Breuer, New York (2018); Sharjah Biennial 13 (2017); Leopold Museum, Wien (2016); Solomon R. Guggenheim Museum, New York (2016); Museum of African Art, Smithsonian Institution, Washington, DC (2014); dOCUMENTA 13, Kassel, Germany (2012); Museum of Modern Art, New York (2012); Tate Modern, London (2011) og Manarat Al Sadiyyat, Abu Dhabi (2009).
Verk av ham inngår i samlingene til Sharjah Art Foundation; Centre Georges Pompidou, Paris; Institute of Contemporary Art, Boston; Museo Jumex, Mexico City; Tate Gallery, London; Museum of Modern Art, New York og Solomon R. Guggenheim Museum, New York, for å nevne noen.
Han var også mediator for et prosjekt knyttet til Sharjah Biennial 13, nærmere bestemt biennalens satellittprosjekt (Vive l’Indépendence de l’Eau, Université Cheikh Anta Diop, Dakar (2017).
Attia har fått en rekke utmerkelser: Joan Miró Prize (2017), Yanghyun Prize (2017), Prix Marcel Duchamp (2016), Cairo Biennale Prize (2009) og Abraaj Capital Art Prize (2009). Han kuraterte også den 12. utgaven av Berlin-biennalen (2022).
